Heldige meg!

I julen var jeg veldig heldig! Bloggen Smoochie hadde hatt en stor give away og jeg vant to premier! Oppskriften på Hello Kitty buksa hennes og og ull til spinning! Siden jeg er veldig veldig nybegynner når det gjelder spinning sa hun at kardeflak var best til meg, og så fortalte jeg om hva slags farger jeg liker. For et par dager siden kom det pakke til meg i posten, og oppi der var det to kardeflak! Jeg ar jo ikke greie på størrelser og sånn men hun sa de var små derfor fikk jeg to. Og begge to er jo så fine! Jeg klør i fingrene etter å prøve å spinne noe av dem, samtidig som jeg slettes ikke tør for jeg har ikke lyst til å "ødelegge" dem!

Men se så fine! Og når jeg åpnet dem skjulte det seg enda mer inni dem! Herlig!

Tusen takk Kristine!

Samme dag som jeg fikk vite at jeg vant i give away'en så ble det trukket en vinner av julekalenderen som hadde gått på hobbyboden. En av damene på boden hadde laget en utrolig koselig kalender med fakta, historier, musikk og annet om jula. Og en annen hadde donert en premie til en av de som kommenterte kalenderen i løpet av adventstida. Så ble jeg trukket som vinner! (Bare for ordens skyld, kommentaren jeg vant med var fra før premien ble offentliggjort så den var helt uten baktanker ;) )

Så skulle jeg få noen maskemarkører da, og ble spurt om fargepreferanser. Morsomt tenkte jeg og jeg gledet meg. Overraskelsen var derfor stor da jeg åpnet posten en dag! Det var så mye mer enn noen maskemarkører! 

Et armbånd med maskemarkører og med matchende øredobber, et sett til med maskemarkører og et par artige øredobber. For et pirk å strikke så små sokker da! 

Eldstejenta ble sur da det kom pakke til meg enda en gang, men snudde fort da hun så hva som var oppi for hun syntes mammaen hennes ble så fin med nye øredobber og armbånd. 

Tusen takk Anita! 

Godt nytt år, og et tilbakeblikk

Året som har gått har vært særdeles tilfredsstillende på strikkefronten. Jeg var redd jeg ikke skulle få strikket noe når jeg gikk hjemme med baby, men der tok jeg heldigvis grundig feil! Så feil at jeg må spandere på et tilbakeblikk! 

Jeg føler meg som en vinner på strikkefronten i året som gikk, selv om ungene samlet sett har fått fler ting så har mine ting vært større naturligvis.

Helt klart har jeg hatt en forkjærlighet for plagg til meg selv! 9 ferdigstilte i løpet av et år må jeg si er bra. Jakka Paulie ble påbegynt i august 2011, men den ble da hvertfall ferdig i 2012. Med meg til 2013 har jeg en tunika som ikke mangler mye og en Olive som jeg endte opp med å rekke opp nesten 30cm bol på.

Ungene har jo fått litt av hvert de. Jentene har definitivt fått mest, men lillebror strikket jeg til i 2011 og han står for tur igjen nå i begynnelsen av 2013. Sambo har fått det ene votteparet oppe i hjørnet, nei ikke dinosaurene..... Og en lue og en hals som jeg strikket i romjula som ikke har blitt tatt bilde av enda.

Litt gaver har det også blitt! Niesene har fått, og et skjerf jeg strikket til meg selv ble gave til farmor mens svigerinnen fikk sokkene.

I romjula har det også blitt 1 gryteklut, nr 2 befinner seg nok i limboland enn så lenge.

Om jeg har telt riktig har det da blitt 37 ferdigstilte ting i løpet av året! Ja pluss den ene grytekluten... Dette kommer jeg ikke til å toppe før jeg blir pensjonist tenker jeg, flere barn skal jeg ikke ha så! Jeg har kost meg hvertfall, det er nå helt sikkert!

Alt er ikke blogget enda, men det blir. En eller annen gang. I dag har jeg hatt første dag på jobb etter permisjonen, tida har plutselig blitt litt mer begrenset.

Votter med telemarksmønster

Noen ganger kan ting ta tid, særlig om det involverer en nummer to. Og votter kommer jo oftest to og to. I valentinesgave(ja vi gir hverandre gaver da, datoen er litt spesiell for oss) endte jeg opp med å gi sambo garn til votter. Det hadde jeg kjøpt inn tidligere og godt var det for jeg kom meg ikke ut for å få handlet noe, men jeg husker ikke hvorfor. Kan meget mulig ha involvert baby som var en snau måned gammel da. 

Han fikk velge mønster selv blant de jeg hadde som passet til garnet, og det ble da Telemark. Passet fint for det var de jeg hadde hatt i tankene da jeg kjøpte garnet. Vott nr 1 ble strikket i februar, minus tommelen da. Så ble den liggende. Jeg var ikke helt fornøyd med fargevalget, mønsteret forsvant litt. 

Men i høst da tok jeg omsider tak i nr 2, og det var jo forholdsvis fort gjort å gjøre det ferdig. Akkurat i tide til det første snøfallet. 

Siden de ble ferdige har de vært nesten daglig i bruk og han har skrytt av hvor gode og myke de er å ha på, så om det ble sent så ble det hvertfall en vellykket gave!

Vottene er strikket i Smart, et garn jeg egentlig liker ganske godt. 

Mysteriesokkene - Hjerteglede

Mysteriestrikk sa du? Galskap å strikke noe man ikke vet hva er eller superspennende å strikke noe man ikke vet hva er? Jeg har hvertfall trøbbel med å klare å motstå noen ganger. dette er andre gangen jeg har strikket mystifistiske sokker av Bitta Mikkelborg. To farger og tynne pinner skremte meg ikke vekk, heller ikke det faktum at jeg egentlig ikke hadde tid til det. Denne gangen foregikk mysteriestrikken i facebookgruppa hennes. Her er det mulig å få mønsteret gratis.

Jeg hadde opprinnelig tenkt til å bruke brun og hvit arwetta, men etter å ha sett ei annen sin start på sokkene byttet jeg ut den hvite med en flerfarget fabet, er knallfornøyd med det! Har ikke bestemt meg enda for om jeg skal beholde dem selv eller gi de bort i julegave.

Et morsomt mønster med både mønsterstrikk, hullmønster og fletter. Og det gikk ganske fort selv om det var pinne 2,5.

Flere luer!

Flere luer er kjekt å ha. Spesielt når de jeg strikket før sesongen er for korte så de spretter opp på toppen av hodene til jentene. *mumle mumle* Fulgte jo oppskrift også. Så da jeg skulle finne et nytt mønster syntes jeg slettes ikke det var noen ulempe at den kalles Lang lue hos Drops nei! 

Jeg kjøpte jo garn på Drops Merino Mania salget, og garnet er godt å strikke med. Første gangen jeg har prøvd det. Minnet meg om Pickles sitt tilsvarende garn. Tok en råsjans med turkis til den ene da, spesielt siden den andre ble lilla. Men sånn blir det når fargeutvalget er litt begrenset pga salget. Nå valgte mellomstejenta turkis så da var det jo greit(selv om hun nå sier hun og vil ha lilla). 

Strikket først den turkise, det var nemlig litt forfriskende med en annen farge. Meeeehn 27cm med vridd ribb er jo ikke såååå spennende da. Så det tok nå litt tid før lue nr 2 ble startet på. Den led jo også under å være nr 2. Men så traff jeg til slutt da jeg prøvde å sparke meg bak så den ble til slutt også ferdig. I tide til det første snøfallet. Den lilla husket jeg til og med å bruke refleksgarn i dusken på! 

Så er det dette med å få tatt bilder, kan være litt interessant med småjenter med egne meninger gitt!

Og resten av vottegarnet ble til en...

Hals! Og jeg kan bare si med en gang at striper og forkortede rader det er en dårlig match. Halsstrikking er forøvrig noe jeg ikke helt klarer å finne inspirasjon til, så da denne dukket opp fikk jeg lyst til å strikke den. Uten alt som skal bre seg utover skuldre og bryst og ta masse tid. Men med knappestolpe da for å lage meg litt ekstraarbeid allikevel. Det er nå engang sånn at eldstejenta aldri har likt å ha det trangt i halsen. Det er høye hyl om vi lukker jakka helt opp feks. Nå har hun muligheten til å kneppe opp i det minste, og allikevel ha noe som varmer rundt resten av halsen. 

Litt selvsensur  ble det visst da jeg tok bildet!

Litt uvanlig fargekombinasjon kanskje, men rosa og lilla elskeren sa ingenting om brunt og grått. Men "Gult er kult mamma! Og rrrooosa! hihihi"

Og jeg som er så lite glad i å strikke halser prøvde meg på en enkel en før dette i rester av Mor Aase bomull/ull. Den vet jeg ikke når kommer til å passe! Trådfestingen får jeg ta når det nærmer seg, gidder ikke nå rett og slett.

Og så må jeg vise hvordan man kan se ut på bursdagen sin når man nesten ikke vet hvilket bein man skal stå på og må bli tatt bilde av så mamma får bilde av vesten på!

Flere votter!

Jeg hadde en plan om at mellomste skulle arve et vottepar etter eldste, men planer kan jo som kjent gå i vasken og det gjorde denne. De selvkomponerte hjertevottene har vært godt brukt, så godt at de har blitt ganske bra tovet på innsiden selv om de er strikket av smart. Og da tommelen i utgangspunktet var litt trang så ble det helt håpløst. Åpnet dem opp på innsiden med noe skarpt men det ble ikke bra i det hele tatt og jenta ville ikke ha dem på. Så de har gått i søpla. 

Da må hu mor lage nye da! Ikke bare et par som planlagt men to. En god unnskyldning til å prøve meg på drops big merino, som vist i et innlegg tidligere her. Jeg fant en oppskrift hos garnstudio, og dette var raske votter å strikke! Da gjør det ikke like mye at det er fire av dem. Da jeg fulgte oppskrifta ble de riktignok for små til eldste, så jeg modererte litt da jeg strikket hennes. Og så pyntet jeg dem litt etter en idé herifra. Bare høyrevottene da.

Jentene er fornøyde med votter som ikke klør og som har øyne! De har allerede vært krokodille, slange og apekatt. Fargene er kanskje ikke så spennende, men jeg tenkte det kanskje var litt mer praktisk i den søla som er på høsten.

Knæsjere enn knæsjest!

Sjekk den jakka! var det noen som sa en gang. Kuuuul! Tenkte jeg. Litt grublerier så hadde jeg plutselig bestilt garn og knapper i originalfargen. Litt utenfor boksen for min del, men aiaiai så befriende! 

Jublet da pakka kom, jublet litt mindre da jeg åpnet den. Shit det var nesten vondt for øynene!

Men å klare å  ta bilde av det gikk ikke... 

Lurte litt på hva jeg hadde gjort og sambo trodde jeg hadde gått av skaftet. Men jeg bestemte meg for å sette igang og strikke den. 

Som å strikke i smør, men noe rart synes jeg kanskje det var med garnet likevel ferdig oppstrikket. Ermene først, og så bolen frem og tilbake siden tilgangen på en symaskin jeg er venn med er begrenset. Skyndte meg å strikke den ferdig, det var nemlig en Skappelgenser som ropte på meg i køen. 

Ok fargen er knæsjere enn knæsjest, det kan jeg leve med. Passformen derimot synes jeg ble litt rar og hvertfall ikke som på bildene til pickles. Så da tok det lang tid før jeg fikk tatt noen flere bilder enn dette.

Det beste bildet av hvordan fargen faktisk er.

Så fikk jeg da til slutt rotet meg og sambo ut med et kamera også. Det er til nå eneste gangen jeg har brukt den. 

Altså, ermene er nesten litt trange, og bolen er litt vid og henger liksom ikke ordentlig på. Det jeg er mest fornøyd med er de lyserosa knappene på ORANSJE jakke. 

God helg! 

Her skal vi feire 4 årsdag tre dager til ende. Og enda blir det mer!

Bursdagsgave!

Jeg var så heldig å få tak i en hespe med Wollmeise DK allerede første dagen de ble lagt ut for salg. Til og med i en farge jeg har siklet på, meilenstein. Fin farge, men litt sukkersøt til meg kanskje. Men en hespe rekker jo langt, så jeg så meg ut en vest jeg kunne strikke til eldstejenta. Så ble den lagt vekk, køen er jo lang. 

Den hespa har ligget og pirret i hodet mitt siden jeg har hatt så lyst til å prøve garnet, så fikk den da endelig snike i køen også. Da jeg tok den frem sammen med et par andre hesper for å nøste opp grep jentungen tak i den med en gang, den fargen var visst noe for henne! Da nøstingen var ferdig la jeg hespa vekk og begynte å strikke i skjul for henne. Det er jo masse strikketid det så lenge jeg er i permisjon og hun legger seg tidlig på kvelden. Målet var å få ferdig vesten som en overraskelse til bursdagen hennes. Litt uti ble jeg veldig i tvil på om det kom til å gå, men jeg klarte det! Med flere dagers margin! 

I mangel på fotomodell fant jeg en stand in

Og så måtte jeg jo ta et ute i sola bilde siden sola skinner som den bare kan på høsten

Og et nærbilde av knappene som kanskje er litt spesielle men midt i blinken for jenta vår!

Fiskevotter

På sensommeren eller når det var drev jeg også med litt garnlagerfeting. Favorittbutikken hadde fylt opp tilbudskurven med litt Smart i utgående farger til 15kr stykke så jeg nappet med meg to. Var flink da syntes jeg for jeg la tilbake mange fler! Iallefall, jeg tenkte at de ville fungere til votter. Gul og grønn, det er nøytralt og fint til lillesøster så llillebror kanskje kan arve. 

Men så var det å finne votter jeg ville strikke da, til disse små synes jeg det er litt gøy med motiver på som gir dem noe, type åttebladsroser er jo ikke så spennende for små barn. Tidligere har jeg strikket med ugle på, tegnet en prinsesse som så mer ut som en vikingdame ferdig oppstrikket, og hjerter. Var på nippet til å sette meg ned og tegne denne gangen også, men så dukket fiskevottene opp! De har jeg jo sett før også så da fant jeg ut at nå var det på tide å strikke dem.

De ble litt sånn akkurat passe i størrelsen, så da utgikk planen om å strikke et slikt par til storesøster også. Og jeg byttet til en pinnestørrelse større etter halen for jeg skjønte at det ikke hadde vært noen vits i å fortsette med pinne nr 3. Men de var raske og enkle å strikke da, og litt morsomme også. Helt til jeg kom til sammenmaskinga. Det syntes jeg ikke ble så pent selv om jeg (nesten hele tiden) gjorde som forklart i en tutorial.