Bursdagsgave!

Jeg var så heldig å få tak i en hespe med Wollmeise DK allerede første dagen de ble lagt ut for salg. Til og med i en farge jeg har siklet på, meilenstein. Fin farge, men litt sukkersøt til meg kanskje. Men en hespe rekker jo langt, så jeg så meg ut en vest jeg kunne strikke til eldstejenta. Så ble den lagt vekk, køen er jo lang. 

Den hespa har ligget og pirret i hodet mitt siden jeg har hatt så lyst til å prøve garnet, så fikk den da endelig snike i køen også. Da jeg tok den frem sammen med et par andre hesper for å nøste opp grep jentungen tak i den med en gang, den fargen var visst noe for henne! Da nøstingen var ferdig la jeg hespa vekk og begynte å strikke i skjul for henne. Det er jo masse strikketid det så lenge jeg er i permisjon og hun legger seg tidlig på kvelden. Målet var å få ferdig vesten som en overraskelse til bursdagen hennes. Litt uti ble jeg veldig i tvil på om det kom til å gå, men jeg klarte det! Med flere dagers margin! 

I mangel på fotomodell fant jeg en stand in

Og så måtte jeg jo ta et ute i sola bilde siden sola skinner som den bare kan på høsten

Og et nærbilde av knappene som kanskje er litt spesielle men midt i blinken for jenta vår!

Bursdagsgave til eldste niesa

Tenk så var det 7 år siden jeg ble tante for første gang. Småsøstrene hadde fått Oslo-anorakker til sin bursdag, så jeg syntes storejenta måtte få noe strikket også. I påsken da vi var i Sverige kjøpte jeg Alt om handarbetets stickmagasin og der var det en hulltopp som jeg allerede da lurte på å lage til henne. Så valget var jo enkelt. Og visstnok haaater hun rosa men eeeeelsker lilla, så fargevalget var også enkelt.Funderte først på noe lilla jeg har liggende i Blackhill Høylandsuld, men slo det raskt fra meg da jeg plutselig satt med en Wollmeise 100% i fargen lavendel! DET var fargen for henne. Et hespe var riktignok ikke nok, men litt flaks skal man ha og på første oppdateringen etter at jeg hadde bestemt meg fikk jeg tak i en hespe til.

Motivasjonen i forhold til denne toppen forsvant en eller annen plass, så den tok litt tid. Godt jeg begynte i god tid. Men  ferdig ble den, og jeg tror den ble godt mottatt hos mottakeren, for det var det eneste klesplagget jeg så at hun holdt opp mot kroppen da hun åpnet gavene. Moren hennes fortalte også at fargen var midt i blinken så det var jo kjekt når man spanderer godgarn!

Actionbilde blir det ikke av sånt, men flate bilder kan jeg jo vise frem.

Et plagg for en norsk sommerdag

Kan ikke ha bare tynne, lette klær om sommeren i dette landet. Da fryser hvertfall jeg meg fordervet. Da jeg så Elfe første gangen havnet den rett i ravelryfavorittene mine. Det er jo en del som havner der da, men den dukket opp litt jevnt og ujevnt og minnet meg på den. Da det ble dratt igang en samstrikk i den norske wollmeiseruppa på ravelry satt jeg på kroken. Meisene ble dratt fram og valgets kvaler var veldig til stede. Jeg hadde et par favoritter mens alle andre stemte på Safran og Cassis. Jeg syntes jo fargene så fine ut sammen, ellers hadde jeg ikke lansert de som en kandidat. Men jeg var usikker likevel, antakelig litt fordi jeg egentlig hadde sett de for meg til noe annet. Og jeg klarte ikke helt å se det for meg på denne toppen.

Jeg endte opp med å hurtigfargelegge designerens topp i paint!

Det hjalp, da ble jeg overbevist. Og godt er det for jeg ble så fornøyd! Så fornøyd at jeg har litt lyst til å strikke en til! *dånelittegranne* Littebitt endringer ble gjort i forhold til oppskriften, jeg har skrevet ned alt sammen på prosjektsiden min.Skulle jeg strikke en til så tror jeg at jeg ville strikket 1x1 ribb ytterst på ermene så jeg slipper å måtte gjøre noe med de for å unngå rulling.

Litt mindre enn en hespe av hver av fargene i wollmeise 100% gikk med til denne. Genialt for å få brukt enkelthesper! 

Elvira igjen

Da jeg strikket Elvira'en til minstejenta fortalte eldstejenta meg at hun også måtte få kjole. Ja så måtte hun vel få det da! Hennes valgte jeg å strikke i to farger, og etter litt utvelgelse fikk hun velge mellom to kombinasjoner og valgte Fliederbusch WD og Limone. Og godt er det for jeg brukte ca 50g av hespe nr 2 med limone for å få den lang nok. Den andre fargen hadde jeg bare en hespe av.

Dette ble en kjole som synes! Men hun er fornøyd så da er jeg fornøyd. Eneste hun har sagt annet enn at hun synes den er fin er: Jeg ville ikke ha sommerfugl! Jeg ville ha blomster! Jeg valgte å hekle et par sommerfugler i samme farge som halskanten for å få litt bedre balanse.

Ei veldig stolt jente foran kameraet!

Oppskriften på sommerfuglene fant jeg her.

Råååsa Elvira!

Jeg er ferdig med noe! Og hvordan plagget føles etter vask gjorde at garnet virkelig seilte opp som en ny favoritt! Før denne har jeg nesten bare strikket rillestrikk av wollmeisen, og alle tingene unntatt en har vært twin. Denne er i 100% og kjennes helt herlig ut! Fargen er Dornröschen WD og jeg har ikke kamera, omgivelser eller tålmodighet til å få tatt et bilde som får frem fargen på en riktig måte. Jeg har heller ikke modeller som har tålmodighet til å få tatt et nogenlunde bilde, så da kompenserer jeg som tidligere med mange bilder. Mønsteret er Elvira og jeg skal snart strikke en til for selv om det er storesøster som er modell her så er det lillesøster sin og storesøster ga tydelig beskjed om at hun også måtte få!

Skrekkopplevelser med strikketøy

Episode 1

Jeg åpnet vaskemaskinen for å flytte barnetøyet som var vasket på 60 grader over i tørketrommelen. Noe av det første jeg tok ut var sommerfugltunikaen til eldstejenta som er strikket i wollmeise twin med sommerfuglen i arwetta. Angst! Den skulle jo ikke være der! Heldigvis var den like fin etterpå!

Episode 2

Jeg åpnet vaskemaskinen for å ta ut den nystrikkede tunikakjolen til minstejenta i wollmeise. Det første jeg så var en kongle! Heldigvis var tunikaen like fin!

Kan man konkludere med at jeg bør holde meg unna vaskemaskinen mens ammetåka råder?

Sokker til meg selv!

Jeg kjøpte meg for lenge siden et hespe wollmeise twin i fargen wasabi med tanke på å lage sokker til meg selv. Litt redd for å bli borte til vinteren nemlig... Mens jeg lette etter Mønsteret, ble det satt igang en along på Hobbyboden. Bitta Mikkelborg som lager mange flotte sokker var så grei og lagde mønster på en mysteriesokk til oss! Det ville jeg selvfølgelig være med på. Var ivrig som få(mange) og strikket på, men ble av diverse årsaker hengende litt etter sånn på midten. Og da første sokken var strikket ferdig var det noe annet som måtte gjøres ferdig osv osv så da forble den andre sokken halvferdig. I månedsvis. Siden i mai. I går fant jeg den fram igjen og i dag ble den ferdig. Så lang tid på noe som tok så kort tid!

Nå finner de meg hvertfall igjen i høst og vinter!

Sokkene har byttet navn fra mysteriesokker til Twisted Sisters for lenge siden, og er å få kjøpt på ravelry. Sammen med mange andre flotte sokker!

Enda en haiker!

Da jeg fikk en Wollmeise Im dunklen wald wd i posten var planen klar. Fargen hadde jeg ønsket meg og prosjektet var planlagt til den for lenge siden. En ny Hitchhiker av Martina Behm! Jeg har brukt den første masse og jeg kommer nok til å bruke denne masse også. Jeg gikk opp en halv pinnestørrelse på denne så den er litt mykere og litt bredere. Fikk bare 41 tagger da men det gjør ingenting.

Dette er det fjerde Martina Behm skjerfet/sjalet jeg har strikket, tredje typen. Det blir nok flere, har lyst til å strikke både Magrathea og Lintilla, og kanskje også en Scallo-Pie eller to til jentene?

Sommerfugltunika

Det er så mye der ute jeg har lyst til å strikke. Så mye at jeg neppe kommer til å rekke alt. Men av alt jeg har lyst på er det jo noe som får komme fremst i køen, og en av de tingene er en søt tunika! Denne har bestått av flere ting jeg aldri har gjort før, men som Pippi sier: Det har jeg aldri gjort før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare! Og det klarte jeg. Nå er den endelig ferdig, den har blitt dyttet litt bakover innimellom av andre ting men nå satte jeg meg endelig ned og sydde ferdig maskestingene.

Det eneste som mangler nå er en strikk i halsen på den, jeg bare vet ikke hva slag som vil være best til dette formålet. Jeg har kun brukt buksestrikker før og jeg tror ikke det blir så pent skal jeg være ærlig. Litt stor er den til 2,5 åringen, men så er hun liten av størrelse og jeg har strikket den i str 3-4 år. Må jo passe på at den varer en stund når jeg bruker sånt garn.

Det gikk med litt over 1 hespe wollmeise twin, magnolie m. Til maskestingene har jeg brukt arwetta sokkegarn.

22,5 degrees i Wollmeise

Jeg skal ikke ha skryt for bloggaktiviteten min i det siste. Tida har nok gått bort i strikking og planlegging av strikking. Er en reser til å planlegge nye ting å lage nemlig! Det hender seg jeg blir ferdig med noen ting også, jeg har faktisk flere ting jeg ikke har blogget enda. Et av de er et sjalskjerf. Akkurat ferdig da sesongen for det mer eller mindre er over. 22,5 degrees av Martina Behm, ja henne igjen! Liker visst det hun lager! Et helt skjerf i rillestrikk, pluss at fargen Raku Regenbogen er såpass mørk gjør at det er mest aktuelt å ta det fram igjen til høsten. Men da er jeg hvertfall klar!

Et bilde av den spede begynnelsen....

Og et av den seige avslutningen. Den bølgete kanten, scallop edge, er strikket, og aldri har jeg hatt så mange masker på pinnen noen gang.

Denne fargen til Wollmeise falt jeg for tidlig og lykken var stor da jeg fikk tak i et hespe. Men å finne rett prosjekt til det det var verre! Jeg startet på et skjerf men ble ikke fornøyd med hvordan fargene fordelte seg. Rakk opp og startet på det på nytt med et ansnet maskeantall men ble ikke fornøyd da heller så jeg rakk opp igjen og la vekk garnet en stund. Så ble det dette, og jeg er fornøyd! som vanlig er det vanskelig å få fanget fargen men det ble ganske riktig på det første bildet.